Revolusjoner er morsomme, hovedsaklig fordi de revolusjonerer ett eller annet. Noen revolusjoner er blodige kamper om frihet og/eller makt, mens andre er tørre revolusjoner som omhandler språket. Noen igjen er blodige kamper som omhandler språket. Visste dere for eksempel at revolusjonen i Russland i 1917 var en vel så viktig språklig revolusjon som politisk? Okay, kanskje ikke like viktig, men likevel, etter at alfabetet hadde stått urørt siden Peter den Store pyntet litt på det i hine hårde dager (det vil si mellom 1696 og 1725 en gang) fikk det etter oktoberrevolusjonen, aka novemberrevolusjonen, nok en opprensking. Noen bokstaver ble fjernet, mens andre fikk mindre betydning.

Nå er det på tide med en opprensking i det norske alfabetet.

Per i dag har vi 29 bokstaver i alfabetet vårt, men flere av disse bokstavene er sovende bokstaver. Jeg vet ikke om sovende er dekkende nok, flere av bokstavene er i koma, ligger i respirator, med leger som er ivrige etter å trekke ut matsonden. For å komme til poenget: Noen av bokstavene i alfabetet vårt må bort! Her vil jeg komme med et skissert forslag til hvilke bokstaver som kan ta turen over i historiebøkene for det norske alfabetets vedkommende.

C – charmerende, men akk så unyttig
Av alle bokstavene jeg foreslår å bytte ut er nok c-en den jeg kommer til å savne (mest). Men enn hvor mye det vil være et tap for meg å ikke lenger kunne skrive de avleggse, men utrolig vakre, formene "charmerende" og "chocolate", for å nevne noen, så er c-en en unyttig bokstav. Det finnes ikke det ord på norsk som skrives med c som ikke kan skrives med en annen bokstav. "Cello", for eksempel, kan lett byttes ut med "shello" (hvorfor jeg ikke skriver sjello kommer jeg tilbake til). "Clementin" skrives vel allerede klementin om jeg ikke tar helt feil. Alt i alt er det argumenter nok til å bli kvitt c-momentet i alfabetet vårt.

J – kontroversiell juksemaker
Denne bokstaven er nok den mest kontroversielle å fjerne, men tenk dere om et øyeblikk: J er kanskje vårt alfabets største blindpassasjer. Den gir seg ut for å være så enestående og unik, men sannheten er den at vi klarer oss fint uten denne multireplikaen. Prøv å uttale "Jens" og "Iens", greit, det er en mer markant i i Iens, men dette er et fonetisk problem som blir innarbeida i språket over tid, på samme måte som at vi vet når vi skal uttale den norske o-en som en norsk o (som i "fot"), og når vi skal uttale den med et internasjonalt tilsnitt (som i "foss"). Tilbake til j-en. Sj-lyden kan lett tas over av sh for de ordene der ikke sk brukes. Og for kj-lyden finnes det allerede et nyskapende og revolusjonerende forslag som jeg skal komme tilbake til. De som har fulgt med på "Typisk norsk" på NRK1 vet nok hva jeg tenker på. Ellers er det bare å benytte seg av i i stedet for j. Et rungende JA til å fjerne jatteren J fra alfabetet vårt!

Q – status quo for den merkeligste bokstaven
Det er jo ikke til å komme unna, q er en rar og morsom bokstav. Det er en o som har fått et malplassert komma på seg, og den heter det samme som en gresspisende drøvtygger. Den er likefullt ubrukelig i alfabetet vårt. "Squash" har jo faktisk fått en norvagisert (og grell!) skrivemåte, men sjøl om "skvåsj" for mange kan se veldig påtatt forsøkt-gjort-norsk ut, så er ikke jeg like radikal. Det holder lenge med "skuash", så lenge q-en sløyfes. Det er jo ingenting annet enn en k-lyd! Den har ingen annen funksjon enn å se morsom ut, samtidig som den høres ut som en k. Nei, få bort quasibokstaven fra alfabetet vårt, samme hvor ql den er!

W – with or without you, helst without da tenker jeg
Det får da virkelig være måte på fantasiløs morsomhet i tittelen. Ja ja, da er tiden kommet for å rakke ned på w-en. Hvor skal jeg starte, liksom? For det første: Den har jo for faen ikke et eget navn! Dobbel-v? Hva skal det bety? Fant de ut at v var en så fin bokstav at de tenkte som Petter Dass når han skulle ordlegge seg om det geistlige: DObbel DEylighed!? Som om ikke det urteite navnet var nok, så har heller ikke denne bokstaven en distinkt funksjon. Whisky-elskere landet over vil nok protestere heftig når jeg sier at det de drikker egentlig ikke er noe annet enn visky, til nød vhisky. Det området hvor w-en nok er mest i bruk i dagliglivet er på den vide verdensveven. Www. Men, hva er det folk flest sier når de skal uttale en vevadresse? Dobbel-v, dobbel-v, dobbel-v? Nei, jeg gjør det, men de fleste sier "v-v-v". Hvis v-en allerede holder på å ta over for w-en i det muntlige (noe jeg forstår, "dobbel-v" er jo så knotete å si!), hvorfor ikke bare dra den helt ut og fjerne styggedommen totalt fra alfabetet? We want w away from ouw beautiful alphabet! Wight now!! Pwetty pwease?

X – boxtav i exil
Og i kåringen "tidenes dummeste bokstav" har vi en soleklar vinner: Bokstaven som ikke er noe annet enn en k og en s etter hverandre. Dersom q har få (les: ingen) bruksområder, så har x-en enda færre (enn null??) bruksområder. Altså, vi kunne fjernet bokstaven fra alfabetet vårt i morgen, og ingen ville merket det, kanskje med unntak av Alexander. Bokstaven er faktisk så døv, at den nesten oftere brukes med henblikk på hvordan den ser ut enn hvordan den låter (jfr "X-ord", "På x og tvers", etc.) Vær så snill, la den extraordinært dumme extravagansen slutte å existere i det ellers så flotte alfabetet vårt!

Z – bokstaven som ikke ztemmer
Dette kan komme som et hardt slag for alle landets fjortiser og Ari Behn: Z-en må vekk. Og før dere radbrekker meg i dobbelmoralens navn: Vloggnavnet mitt er ikke et norsk ord, men en direkte oversettelse av det russiske Супербизоны, som ikke lar seg skrive i vloggtittelen. Jeg kunne ha skrevet Cynep6N3ohbi, men det ville bare sett dumt ut. Så fikk vi avklart det. En z er en stemt s, en lyd vi ikke engang har i språket vårt (notis til eventuelle språkforskere og lingvister: Jeg har ikke sjekket dette mot hvilke fonemer som fins i det norske språk, og det er over ett år siden jeg hadde lingvistikk på universitetet, men jeg kan ikke komme på ett eneste minimalt par der stemtheten er betydningsskillende). I engelsk skilles det mellom disse lydene, sjøl om de ikke nødvendigvis bruker z-en (se bare på forskjellen mellom ice (/ais/) og eyes (/aiz/), mens z i russisk er en veldig vanlig bokstav og lyd (nå skiller jo russerne mellom 7 forskjellige s-lyder, men det er en annen sak). Men i norsk? Nada, niks. To høyre, og vekk me’n. Zå kanzkje vi zlipper flere lefzer fra Ari Behn ogzå.

P – pretensiøs tullebokstav
Bare kødda! P skal få bli.


Men, innvender du, disse bokstavene er jo i høyeste grad i bruk i andre språk, da særlig engelsk, og vi kan jo ikke stenge oss ute fra disse språkene!? Det vil jo bare bli tungvint for oss!

Så skal vi da heller ikke stenge oss ute fra noe som helst! Mange land (inklusiv Norge) har nasjonale tegn, så da kan vi la disse overflødige bokstavene fungere som nasjonale tegn hos andre land. Det er mest hensiktsmessig å fortsette å ha disse tastene på tastaturet, siden mye av datakommunikasjonen i dag lener seg til engelsk, men det jeg higer etter er å få disse bokstavene vekk fra det norske alfabetet. Bare fordi engelskmennene bruker w og x, så trenger da ikke vi å bruke dem, like lite som vi trenger å bruke svenskenes ö og ä. Jeg vet ikke om dere henger med på tankegangen min, men altså, få vekk disse bokstavene fra alfabetet, ordbøker og alle norske (også importerte) ord, uten at vi glemmer hvordan de brukes på andre språk. Jeg ser ikke problemet med å lære ungene om disse bokstavene samtidig som de introduseres for engelsk på skolen (som jo er ganske tidlig). Før den tid kan de heller konsentrere seg om å tegne riktig så pene æ-er.

Hva om vi snur opp-ned på problemstillinga: Kan vi tilføre noen bokstaver? Ja, det kan vi! De som har vært ivrige tilskuere av den eminente forhenværende NRK1-serien "Typisk norsk" kan ikke ha unngått å få med seg bokstaven kjell. Det er en bokstav som skal bidra til å bevare kj-lyden, som i større og større grad er på vei ut av det norske språket, dessverre. Kjell ville gjort fjerningen av j mindre smertefull, og mer plausibel. Les forøvrig mer om kjell på Wikipedia.

Jeg stopper dog ikke der. En bokstav jeg helt siden jeg var en liten og funderende guttunge (til forskjell fra den store og funderende guttungen jeg er nå) har følt har manglet i det norske alfabetet, er sj-lyden. Vi har mange ord som uttales med sj/sh, men de skrives enten som sk-, sj-, eller i noen få tilfeller, som sh-. En innføring av en slik bokstav ville igjen hjulpet på i arbeidet med å fjerne j-en, og hva er vel ikke mer passende enn at den nye bokstaven heter shell? Så fikk kjell sitt motstykke òg, så søtt. Hvordan skulle så shell sett ut? På russisk finnes denne bokstaven allerede, og den ligner på en w (bare ikke med spisse "gulv": Ш), og nå som w skal ut av alfabetet, hvorfor ikke la shell overta bokstaven? For å skille mellom den internasjonale w-en kunne vi adoptert den russiske høygaffelen, men dette er detaljer vi får ta når den tid kommer.

Okay, jeg ser at jeg ble litt revet med i min massakrering her. J-en er problematisk å fjerne, siden den er så innbakt i språket, og ikke bare eksisterer i enkelte ord. Jeg mener likevel den er overflødig, så en overgangsperiode der det fortsatt er lov, men ikke særlig hipt å bruke j-en i stedet for i, h, kjell eller shell, slik at j-en dør ut med oss framtidas gamle grinebitere om en 70-80 år er å foretrekke.

En revolusjon er nødvendig, merk mine ord! Fjern dødkjøttet fra alfabetet vårt, få tilført litt frisk kapital. Fjern x-en i dag, fjern c, q, w og z i nær framtid, og fjern j med tid og stunder. Innfør kjell og shell, og så er vi der!

Ærbødigst
Superbizoniy-redaksjonen
v/avdeling for dødt kjøtt, rødt kjøtt og mørkt øl

Tips oss hvis dette innlegget er upassende