Min siste toppliste fikk en sånn enorm oppmerksomhet at jeg ble helt satt ut av den responsen den fikk, og følgelig ble veldig lite produktiv de påfølgende ukene, hva nye vlogginnlegg angår. Vi sier det var grunnen. Derfor har jeg i dag den glede å presentere ei toppliste som henvender seg mot en langt smalere målgruppe. Det er tid for å kåre de ti beste Melodi Grand Prix-låtene gjennom tidene.

Nå har det seg sjølsagt slik at jeg ikke på langt nær har hørt alle Melodi Grand Prix (heretter kalt MGP)-låtene som er framført siden starten i 1956. Det ville vært svært urovekkende. Men likevel har jeg hørt relativt mange MGP-låter, og i lys av min forholdsvis unge alder er det likevel nærliggende å kalle det urovekkende.

Når ei liste over de ti beste MGP-låtene skal snekres sammen, så er det ikke mer hokus pokus enn at jeg finner fram de ti (10) låtene fra en hvilken som helst MGP-konkurranse som jeg mener er best, og rangerer disse fra best til dårligst, der den beste låta blir tildelt førsteplass, den nest-beste låta blir tildelt andreplass, og dette fortsetter helt til den tiende beste låta som får tiendeplass på lista. Den ellevte beste låta vil ikke havne på lista, da den er utafor topp 10 (med knappest mulig margin vel å merke).

Som i den foregående topplista mi, kommer jeg til å starte på tiendeplass, det vil si laveste rangering, og jobbe min vei oppover, samtidig som dere leser dere nedover, til vi til slutt ender opp (dere ender ned) på førsteplassen, altså den MGP-låta jeg rangerer som den beste gjennom tidene. I Superbizoniys MGP-ekspertpanel sitter som vanlig jeg. Så hva er det vi venter på ? Det er bare å hive seg rundt.

10. Land: Serbia og Montenegro | År: 2004 | Plassering: 2
Lane Moje – Zeljko Joksimovic i Ad Hoc Orchestra
Juryens begrunnelse: Listas balladealibi. Herr Joksimovic synger vakkert og stilrent om sin kjære i denne rolige og nydelige balladen. Ekstra pluss for fløyteintroen. Denne låta vant semifinalen i MGP i 2004, men ble slått på målstreken i finalen av den masete trommedansekjerringa Ruslana fra Ukraina (som forøvrig ble nummer to i ovennevnte semifinale). Årets store skuffelse at ville, urytmiske spasmer ispedd heseblesende pusting og pesing med en anelse synging skulle slå Joksimovics avbalanserte ballade. Dersom kona han synger om er like vakker som denne balladen, er han en heldig mann. Dersom Ruslana er kona hans, er han ikke like heldig.

9, Land: Sverige | År: 1973 | Plassering: 3 (i den nasjonale finalen)
Ring ring (bara du slog en signal) – ABBA
Juryens begrunnelse: Jeg ser stort på det i dag, og tar med ei låt som faktisk ikke nådde den internasjonale finalen. ABBAs "Ring ring" er likevel så knakende god at den får innpass på denne lista, tredjeplassen i den nasjonale finalen til tross. Jeg vet ikke hva den svenske juryen gikk på dette året, men hva det enn var var det borte til neste år, men det skal jeg komme tilbake til senere. Denne svenske versjonen av kjempehiten "Ring ring" er ikke på langt nær så kjent som den engelske, men jeg synes den er bedre. Om det er sjarmen i det svenske språket når Agnetha<3 og Anni-Frid sjunger "om jag fick en signal, tog jag ett språng / hjärtat gjorde en volt, ding-dong bing-bong" vites ikke, men niendeplassen kapres i alle fall av ett av verdens sju underverker: ABBA.

8. Land: Polen | År: 2003 | Plassering: 7
Keine Grenzen Mehr/Zadnych Granic – Ich Troje
Juryens begrunnelse: Åttendeplassen i denne høyst uformelle kåringa går til den høyst uformelle polske dance-pop-rock-gruppa Ich Troje. Den mannlige vokalisten, forøvrig Polens svar på Bjarne Brøndbo, som Jostein Pedersen så treffende karakteriserte ham som, synger på tysk om brobygging (og ikke murbygging) mellom Tyskland og Polen, mens den kvinnelige vokalisten synger på polsk om et eller annet jeg ikke har peiling på hva er, da jeg ikke kan polsk. Mye tyder likevel på at hun synger om noe av det samme herr Brøndbworak synger om. En powerballade som hadde fortjent en bedre skjebne enn å havne bak den østerrikske klovnen Alfred Poier.

Over: Ich Troje. En rødhåret Stig van Eijk, anyone ?

7. Land: Sverige | År: 2000 | Plassering: 7
When Spirits Are Calling My Name – Roger Pontare
Juryens begrunnelse: Stilige drakter og rare frisyrer trekker opp, men det er liten tvil om at Sveriges andre bidrag på denne lista er ei tøff låt. Herr Pontare rocker scenen med urbane toner med spirituell mystikk. Når jeg hører denne låta tenker jeg på dansing rundt bålet iført kroppsmaling, med påfølgende reinsdyrjakt med bjørnebeinssprettert. Um, nok om det. Enn hvor mye jeg hater å innrømme det så kan svenskene MGP-låter, til forskjell fra nabolandet i vest, og denne er virkelig en av de bedre.
.
Over: When spirits are calling HIS name, får han som regel beskjed om å anskaffe seg en eller annen ny vansinnig hårfrisyre. Av og til får jeg slike stemmer i hodet mitt jeg òg.

6. Land: Kroatia | År: 1995 | Plassering: 6
Nostalgija – Magazin & Lidija
Juryens begrunnelse: Fioliner, høye c-er og fjollete kjoler, hva er dette ? Opera ? Langt der i fra, det er faktisk ei veldig vakker MGP-låt framført av to ikke like vakre kvinner. Uten å være veldig stødig i kroatisk, går jeg ut ifra at de synger om nostalgi, men om de synes nostalgi er bra eller dårlig er vanskeligere for meg å gripe fatt i. Jeg, derimot, synes nostalgi kan være veldig fint, dersom nostalgi innebærer å høre igjen låter jeg ikke har hørt på over ti år. Særlig hvis disse låtene for eksempel er kroatiske låter om nostalgi. Da er nostalgi ekstra fint.

5. Land: Kroatia | År: 2005 | Plassering: 11
Vukovi Umiru Sami – Boris Novkovic
Juryens begrunnelse: Ti år etter Magazin & Lidija trollbandt Europa (les: meg) med sin nostalgi, sender Kroatia nok en trollmann til MGP. Herr Novkovic framførte etter min mening finalens mest oversette bidrag i et uvanlig sterkt finalefelt (med en uvanlig svak topptrio) i Ukraina i 2005. Fuglene skal vite hva han synger om, men det er vakkert og kraftfullt på samme tid. Særlig siste del av låta når hele bøljebandet korer i på refrenget gir meg gåsehud og frysninger fra nesetipp til skotupp. Wig Wam, sorry, dere rocket vilt, men Kroatias store musikalske sønn tørket gulvet med dere denne gangen.

4. Land: Sverige | År: 1974 | Plassering: 1
Waterloo – ABBA
Juryens begrunnelse: Ei låt går igjen i stort sett alle MGP-rangeringer som avholdes. Vel, sett bort i fra rangeringer som "10 dårligste MGP-bidrag" og lignende så klart. Med denne låta sikrer ABBA seg sin andre plassering på mi topp 10-liste, og samtidig Sveriges tredje plassering. Skremmende, ikke sant ? Men så mange millioner mennesker kan simpelten ikke ta feil, "Waterloo" er ei skikkelig fengende og tøff låt. Helt fra starten som sparker oss igang med strofa "My, my, at Waterloo Napoleon did surrender" blir vi revet med av den umenneskelige krafta som bor i denne låta. Og denne låta er ikke engang i nærheten av å være ABBAs beste låt. Wow, det må jo bety at ABBA rocker helt vilt. Uansett, den når ikke helt opp til topp 3, men den er søren meg ikke langt unna. Et morsomt poeng er at denne låta er en av to låter på mi rangering som faktisk vant den internasjonale finalen. Det igjen må bety at Europas juryer stort sett består av en gjeng tonedøve gamle skrullinger, noe som forsåvidt er riktig.

3. Land: Storbritannia | År: 1976 | Plassering: 1
Save Your Kisses For Me – Brotherhood of Man
Juryens begrunnelse: Etter hvert som en nærmer seg toppen av lista skulle en tro at konkurransen om plassene ble hardere og tettere. Det motsatte er derimot tilfelle; de tre topplasseringene er like soleklart foran låta under seg som den er bak låta over seg. På tredjeplass kommer ei skikkelig gladlåt fra den lille øya rett utafor Bergen. Den karakteristiske xylofonen er vanligvis et tegn på ei låt du ikke vil høre igjen. Så er ikke tilfelle her. "Save Your Kisses For Me" er ei glad, morsom og godt gjennomført låt. Spesielt vil jeg framheve den kvinnelige koringa på "I love you". Brotherhood of Man er ikke på langt nær like fantastisk som ABBA (og Sandra Stevens er ikke på langt nær like pen som Agnetha Fältskog), men de klarte å sende avgårde sin klart beste låt til MGP. Joda, 70-tallet hadde sine øyeblikk, sjøl også i MGP-sammenheng.

2. Land: Latvia | År: 2000 | Plassering: 3
My Star – Brainstorm
Juryens begrunnelse: Hvem husker vel ikke Brainstorm fra 2000 ? Kanskje mange, men det handler kanskje i aller størst grad om at de ikke så MGP i 2000. Vokalist Renars Kaupers’ homoglade dansing og de lett gale øynene hans har for alltid boret seg fast i minnet mitt, med positivt fortegn ! Generelt hele bandopptredenen hadde vel et preg av gladpop, men når det ikke blir påtatt så er det all right. Hva låta angår, så er det ei skikkelig god gladlåt. Herlig melodi, herlig tekst, sjøl om avslutningen på refrenget gir uheldige konnotasjoner til Richard Gere og Julia Roberts ("Be my runaway bride"). At Brainstorm måtte se seg seg slått av to danske kosebamser og et russisk bidrag som for en gangs skyld ikke ble nummer 15 hører med til årets skandaler, men tatt i betraktning at dette var Latvias første opptreden i MGP, så er tredjeplassen mer enn godkjent. Sjøl ble jeg storfan av Brainstorm, og da særlig Renars Kaupers, etter denne opptredenen, og som et lite tips til bursdagen min, minner jeg om at han har spilt i en latvisk film fra 2000 (tekstet versjon foretrekkes).

Over: Det er lov å være blid. Det er også lov å være i overkant blid, ifølge denne mannen.

Alle lister må ha en vinner, og så også denne lista, her kommer nemlig den låta jeg rangerer som tidenes beste MGP-låt:

1. Land: Ungarn | År: 1995 | Plassering: 22
Új Név Egy Regí Ház Falán – Csaba Szigeti
Juryens begrunnelse: Ingen over – ingen ved siden. Csaba Szigeti er MGPs ukronede konge. (At han ser ut som en blanding av Stevie Wonder og Lillebjørn Nilsen er bare med på å forsterke herr Szigetis uttrykk som en kultartist.) Til tross for beskjedne 3 poeng, noe som resulterte i en 22. plass, med bare Tyskland bak seg, er dette virkelig ei knallåt framført av en stor stemme. Låta begynner med vakkert pianospill og en stemme, som kan høres noe rusten ut, som synger på et språk bare Djenghis Kahn og hans etterkommere kan forstå. Men sangen bygger seg opp, på andre vers høres en mer desperat Szigeti ("Tegnap néhány ismerõsöm / Mondott rólad néhány szót"), og du hører at denne stemmen kan bære fjell. Tror du ikke søren meg det var en liten vibrato der og. Utover andreverset stiger temperaturen samtidig som gitaren gjør sin entre. Vi får tid til en liten trommesalutt før det er duket for sangens høydepunkt: refrenget (som forøvrig gjentas til sangen ender). Det utvikler seg nærmest en duell mellom herr Szigetis vokaltraktering, og gitaristens gitarspill. Før sangen ender med et fallende "Uj neeeeeee-e-e-eeev". Dette er musikkunst på HØYT plan. Tittelen betyr forøvrig "Nytt navn på veggen til et gammelt hus". Så vet dere det. Denne soleklare vinneren av denne rangeringa er sikkert ukjent for de fleste, men jeg anbefaler på det sterkeste å lytte til denne eminente låta. Ellers ville vel ikke låta toppet lista mi.

Over: "Dette er musikkunst på HØYT plan", sier juryen i sin begrunnelse. "Han ligner på en blanding av Stevie Wonder og Lillebjørn Nilsen", sier juryen i en annen del av sin begrunnelse.

Superbizoniy takker for oppmerksomheten og interessen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende